Zoaring

05/06/2026

𝐌𝐞𝐧𝐧𝐞𝐬𝐤𝐞𝐭𝐬 𝐬𝐮𝐩𝐞𝐫𝐤𝐫𝐚𝐟𝐭! (3/3) 🦸🏼‍♀️

Det er tid for det siste innlegget i serien om menneskets superkraft: evnen vår til å lære språk! “Hva da, superkraft?” tenker du kanskje. Men spørsmålet om hvordan vi klarer å lære så komplekse språksystemer når vi er små barn, har forundret forskerne i mange år. Og siden forskerne begynte å teste hypoteser for alvor på 1950-tallet, har det vært mye strid i forskningsfeltet.

Tidligere i denne serien har vi møtt nativistene, som mener vi er født med en innebygd og unik språkmodul i hjernen. Vi har også møtt behaviouristene, som mener vi lærer språk som Pavlovs hunder lærte å sikle når de forventa en godbit. Du vet, klassisk betinging med stimulus og respons. Denne uka møter vi den siste leiren: 𝐤𝐨𝐠𝐧𝐢𝐭𝐢𝐯𝐢𝐬𝐭𝐞𝐧𝐞.

Kognitivistene mener at barn lærer språk fordi de er sosiale og mønstersøkende av natur. Den samme hjernen som lærer å kjenne igjen ansikter og forstå at skritt i gangen betyr at noen kommer hjem, lærer også at "vil ha" kommer etter "jeg". Hjernen er generelt veldig god til å lære, og språk er bare enda et mønster vi klarer å knekke. 🧠 💡

Denne forklaringen har mest støtte i hjerneforskningen i dag, selv om vi fortsatt er et stykke unna det fulle svaret. Nativistenes språkmodul har nemlig aldri dukket opp på et MR-bilde.

Akkurat som det o' store universet og kjæledyret som forstår deg bedre enn du forventer, er språklæring et av miraklene vi lever midt oppi uten å stoppe særlig opp ved det. Et lite menneske klarer å knekke ett av 7100 komplekse språksystemer med bare få års fartstid i verden.

Og det uten pensumbøker! 😵‍💫

28/05/2026

Tidligere i år fikk vi en helt spesiell henvendelse fra en av kundene våre.

De trengte 8 animasjonsfilmer. På 8 (!) uker 😯

Til sammenligning legger vi normalt opp til 8 uker produksjonstid for én animert film.

Men vi tok Pippi-tilnærmingen og svarte: "Det har vi aldri prøvd før, så det klarer vi sikkert." (Selv om vi mener å ha lest at hun egentlig aldri har sagt det?🤷🏼‍♂️)

Nåvel.
Les hvordan det gikk 👇🏼

Kundene våre vet at vi liker en utfordring. I starten av 2026 kastet en av dem en ny ball til oss: Kan dere lage 8 animasjonsfilmer på 8 uker?

26/05/2026

𝐌𝐞𝐧𝐧𝐞𝐬𝐤𝐞𝐭𝐬 𝐬𝐮𝐩𝐞𝐫𝐤𝐫𝐚𝐟𝐭! (2/3) 🦸🏼‍♀️

I denne miniserien tar jeg for meg menneskets superkraft: evnen vår til å lære språk. Forskerne har vært veldig uenige om hva som ligger bak.

Forrige uke møtte vi nativistene med Noam Chomsky i spissen, som mener vi er født med en innebygd språkmodul i hjernen. Denne uka møter vi dem som hadde svaret lenge før Chomsky kom på banen.

Du har sikkert hørt om Pavlovs hunder. Den russiske fysiologen Ivan Pavlov oppdaget på slutten av 1800-tallet at hunder begynte å sikle bare av å høre lyden av en bjelle, hvis bjellen tidligere hadde varslet mat. Stimulus og respons. Det er et av de mest kjente eksperimentene i psykologihistorien, og det la grunnlaget for en hel retning innen læringsteori. 📚💡

Behaviouristene, med psykologen B.F. Skinner i spissen, mente språk læres på samme måte som Pavlovs hunder begynte å sikle: gjennom belønning og gjentakelse. Barnet sier "papa", hele familien jubler og barnet lærer at det var lurt å si "papa". Stimulus, respons og belønning. Enkelt og greit. 🗣️

Hmm. Litt for enkelt, viste det seg. Chomsky leste Skinners bok om språklæring i 1959 og skrev en anmeldelse som i lingvistikkmiljøet er like beryktet som et velrettet spark i et vepsebol.

I boka påpekte han at barn produserer setninger de aldri har hørt før og aldri har blitt belønnet for. De lærer de faktiske reglene, og bruker dem til å lage helt nye setninger. Det lar seg ikke forklare med belønning alene.

Behaviourismen har aldri helt hentet seg inn igjen etter det.

Der Skinner mente at vi lærer som hunder, og Chomsky mener vi er født med noe hundene ikke har, møter vi neste ut noen som mener at begge disse forklaringene er unødvendig kompliserte.

Om deres forklaring holder, får vi se! 👀

11/05/2026

𝐌𝐞𝐧𝐧𝐞𝐬𝐤𝐞𝐭𝐬 𝐬𝐮𝐩𝐞𝐫𝐤𝐫𝐚𝐟𝐭! (1/3) 🦸🏼‍♀️

Det finnes mye rundt oss som er veldig fascinerende, men som vi ikke alltid tenker så mye på. Universet, for eksempel. Eller hvor utrolig det er at vi kan kommunisere med kjæledyra våre, arter som er helt fremmed fra oss. Én av tingene på listen min er menneskets evne til å lære seg språk. 🗣️

Vi har over 7100 språk i verden. Det betyr 7100 systemer for ord, setninger, lyder og betydninger. Eller som vi sier på fagspråket: morfologi, syntaks, fonologi og semantikk. Alt dette utgjør språkets grammatikk.

Og alle mennesker lærer minst ett av disse systemene. Når vi er små, suger hjernen til seg ord og regler. I løpet av et knapt år kan vi kommunisere med ord. Og det går ikke lang tid før vi kan formulere egne setninger, helt uten undervisning og pensumbøker.

Men hvordan klarer vi det? Det spørsmålet har skapt uenighet i fagfeltet siden 1950-tallet, og splittet forskerne i tre leirer.

Den første leiren kalles nativistene, og deres fremste talsmann er Noam Chomsky. De mener at vi er født med en innebygd språkmodul i hjernen – en universell grammatikk. Idéen er at alle verdens språk, til tross for enorme forskjeller, deler noen grunnleggende strukturer, og at hjernen vår er koblet opp for å oppdage nettopp disse.

Beviset? Se på barna. De lager setninger de aldri har hørt, og unngår feil de aldri har blitt advart mot. Det er vanskelig å forklare med ren imitasjon.

Men nativistene har også et problem. Chomsky har justert teorien sin så mange ganger at kritikerne mener den har blitt umulig å motbevise, og dermed ikke særlig vitenskapelig. Det er litt som å skrive horoskopet etter at måneden er over. En teori som alltid kan tilpasses, er en teori som aldri kan ta feil. 🤷🏼‍♀️

De neste ukene skal vi møte kognitivistene og behaviouristene. Sammen med nativistene danner de hovedpartene i en av lingvistikkens mest langvarige debatter. Men det er én ting de er enige om: det lille mennesket som går fra å lære sine første ord, til å kommunisere fritt i rekordfart, er ganske utrolig. ✨

06/05/2026

𝐁𝐞𝐯𝐚𝐫𝐞𝐦𝐞𝐠𝐯𝐞𝐥! 𝐙𝐨𝐚𝐫𝐢𝐧𝐠 𝐡𝐚𝐫 𝐛𝐥𝐢𝐭𝐭 𝐬𝐨𝐥𝐠𝐭 😲

I over 14 år har vi hjulpet Norges største selskaper med kommunikasjon og læring. Nå får vi inn flere eiere, nye muskler og kapitalen som kreves for å ta Zoaring til høyder.

Vi skal rett og slett bli Norges råeste forenklingsbyrå! 🚀

Men hva betyr dette for veien videre?

For hva skjer med våre gamle eiere? Skal Henrik Jesman Sunde forskuttere midtlivskrisen og begynne med triatlon? Skal Simen Ytre-Arne bli musiker på fulltid?

Skal Zoaring flyttes til Østlandet kanskje?!

Neida, heldigvis blir det ikke så radikale endringer.

Men noen endringer blir det jo.
Derfor har vi laget en liten oversikt:

👉🏼 Våre kjære gründere Henrik Jesman Sunde og Simen Ytre-Arne har solgt for å satse fullt på søsterselskapet Zelo, men reinvesterer deler av salget tilbake i Zoaring og fortsetter som aksjonærer. Men slapp av: vi holder fortsatt til side om side i Stavanger sentrum og ses til lunsj 11:30 hver dag.

🔄 Inn kommer Sverre Juul-Hansen og Aleksander Lyngvi som hovedaksjonærer med rundt 60 prosent eierskap. Begge har bakgrunn fra Bain & Company og fra å bygge norske industri- og kompetanseselskaper.

💰 Daglig leder Anja Marie Falch kjøper seg inn som aksjonær med 9 prosent etter 12 år i selskapet. Alle ansatte har også fått tilbud om å kjøpe aksjer – et bevisst valg for å gi hele teamet eierskap til det de bygger.

👏🏼 Espen Storm Herseth kommer inn både på eiersiden og som ny styreleder. Gjennom 16 år i konsulentbransjen har han ledet prosjekter for aktører som Posten Norge, og Karverket, og har bred erfaring fra kreative miljøer med faglige leveranser og strategisk lederskap.

📈 Brit Tone Bergman leder People & Organization i Laerdal Medical og går inn i styret med 20 års erfaring fra strategi, finans, HR og digitalisering, blant annet fra Deloitte, Aker BP og Equinor. Hun har opplevd Zoaring fra kundesiden og vet hva som skal til for at leveransene treffer i store organisasjoner.

🧬 Inn i det nye styret kommer også Knut Robberstad. Han er partner og kreativ leder i produksjonsselskapet Moxey, og har over 20 års erfaring som skribent, regissør og kreativ i reklamebransjen. Knut har fulgt Zoaring siden oppstarten i 2012 og kjenner selskapets DNA bedre enn de fleste.

04/05/2026

𝐄𝐫 𝐛𝐫𝐨𝐚 𝐯𝐚𝐤𝐤𝐞𝐫 𝐞𝐥𝐥𝐞𝐫 𝐬𝐭𝐞𝐫𝐤? 🤷🏼‍♀️

En litt diffus tittel, kanskje? Denne uka tar vi for oss grammatisk kjønn igjen. Du vet, dette med substantiv og en, ei eller ett. Om vi tar på oss oppdagerbrillene og kikker utover landegrensene våre, kan vi finne et veldig interessant fenomen knytta til dette.

Det er ikke overraskende at like ord har ulikt grammatisk kjønn på ulike språk. Den er jo grei. Det som er interessant, er hva som skjer når ordene brukes.

Det beste eksempelet er ordet "bro". På spansk er bro et hankjønnsord (el puente), og på tysk er det et hunkjønnsord (die Brücke). Hvilke ord folk bruker for å beskrive en god bro er helt ulikt på spansk og tysk. På spansk beskrives en god bro som "sterk" og "ruvende" – typisk maskuline egenskaper. På tysk omtaler de en god bro som "elegant". Interessant, sant?

Men det blir enda bedre. Ta ordet "nøkkel". På tysk er det hankjønn (der Schlüssel), og på spansk er det hunkjønn (la llave). Tyske talere beskriver en god nøkkel som "hard" og "tung", mens spanske talere beskriver den som "liten" og "intrikat".

Du skjønner jo at dette absolutt ikke er tilfeldig. Studien "Keys and Bridges" av språkforsker Lera Boroditsky viser at det grammatiske kjønnet til et ord faktisk kan påvirke hvordan vi oppfatter det. De egenskapene vi anser som positive eller fremtredende hos et kjønn, smitter over på ordene som tilhører det kjønnet. Språket vårt, og ikke minst oppfattelsen vår av kjønn og kjønnsroller, farger altså tankene våre mer enn vi kanskje liker å tro.

Da har du noe å bidra med i samtalen på årets første utepils! 🍻

29/04/2026

Hva kan de som jobber med læring i arbeidslivet, lære av det som fungerer i klasserommet? 🤨

Lisa Aasbø vet svaret. Som utdannet lektor har hun sett på nært hold hva som fungerer i klasserommet. Onsdag 6. mai deler hun fem lærdommer hun tar med seg fra klasserommet og inn i arbeidet med opplæring i arbeidslivet.

Webinaret er gratis og åpent for alle som jobber med læring, kommunikasjon eller kompetanseutvikling.

Når? Onsdag 6. mai, kl. 09–10
Hva? Webinar

Meld deg på via lenke i kommentarfeltet 👇🏼 🔗

24/04/2026

𝐃𝐞𝐭 𝐬𝐮𝐫𝐞 𝐩𝐮𝐧𝐤𝐭𝐮𝐦𝐞𝐭. 😠

Vi vet jo alle at “God helg!” og “God helg.” er to vidt ulike meldinger. Den første er hyggelig og varm, mens den andre har et kaldt passivt-aggressivt gufs over seg som egentlig hører best hjemme i en klagemail til et flyselskap.

Selv om dette er et velkjent fenomen i dag, er det grunn til å tro at det er ganske nytt. Vi snakker etter 2008 og iPhonen som kom med emojier-nytt.

Emojiene har på mange måter vært med på å varme opp skriftspråket vårt. "Hei." er avvisende. "Hei!" er imøtekommende, men "Hei 😊" er jo ekstra imøtekommende. Også har vi jo klassikeren "Hei :-)" som er skrevet av oss som husker MSN.

Det sure punktumet er kartlagt av språkforskere i studien “Is the period really pissed?” (hehe) som fant ut at den negative effekten ved bruk av punktum i meldinger avtar når setningen blir lengre. Er setningen over 6-8 ord? Da er det trygt å sette punktum, uten å bli oppfattet som en surmuler. Eller sagt på en annen måte: jo kortere meldingen er, desto surere er punktumet.

Det som før var et tegn som primært avsluttet helsetninger, har nå fått stor emosjonell slagkraft. Og det er jo nettopp det som er så fascinerende! Tegnsettingen vår er først og fremst til for å strukturere skriftspråket vårt. Nå har den fått et helt nytt lag med mening, kollektivt og uplanlagt gjennom millioner av hverdagsmeldinger mellom venner, kollegaer og frustrerte kunder av flyselskaper.

Noen som er veldig opptatt av å bruke fagbegreper vil kanskje kalle det for den semantisk-pragmatologiske transmutasjonen av interpunktorisk signifikansepotensialitet under postdigitale vilkår betinget av smarttelefonisk diskursmodalitet og emojiografisk paralingvistikk. Vi andre kan kalle det for det sure punktumet.

Så, hva syns du? Er “the period really pissed”? 🤨

21/04/2026

Normalt lager vi film for andre. Nå fikk vi testet hvordan det er å være på andre siden av bordet. 🔄

For en stund siden la vi ut en liten teaser fra innspillingsdagen med våre venner i Top of Mind. 🎬

Nå er resultatet klart – og videoen både ruller og går på nettsiden vår. 🤗
Sjekk den ut 👇🏼

17/04/2026

𝐄𝐧 𝐥𝐢𝐭𝐞𝐧 𝐠𝐮𝐭𝐭. 𝐇𝐯𝐨𝐫𝐟𝐨𝐫 𝐢𝐤𝐤𝐞 𝐤𝐚𝐥𝐥𝐞 𝐝𝐞𝐭 𝐠𝐮𝐭𝐭𝐥𝐢𝐧𝐠? 👦🏻

Denne uka tar vi for oss det lingvistiske fenomenet diminutiv: det å lage egne ord for en mindre versjon av noe.

På spansk blir “casa” (hus) til “casita” (et lite hus). På tysk blir “brot” (brød) til “brötchen” (et lite brød, altså et rundstykke). På italiensk blir “gatto” (katt) til “gattino” (en liten katt eller kattunge). Som du ser, blir ordene for det som er mindre ironisk nok lengre enn originalordene, hehe.

I det norske språket finner vi diminutiv i ord som “småprat” og “småjobber”. Vi finner også rester av norrøn diminutiv i ord som slutter på -ling. For eksempel “pusling”, “svekling” og “kylling”. Vi lager (dessverre) ikke nye ord med dette suffikset (endelsen) lenger. Men det hadde jo vært morsomt om vi gjorde det! Jeg prøver, jeg.

Den første er det gamle og allerede nevnte -ling. Hva med “guttling”? “Jentling”? “Bordling”? Søtt! Egner seg ikke til å lage et ord om en liten quiz, da. Hmm. 🤔

Alternativt vil jeg foreslå den litt muntrere -tuss. Da kan vi se for oss ord som “brødtuss”, “tretuss” eller “biltuss”. Det er noe der, syns jeg.

Men hva med det litt freidigere -fant? Vi kan for eksempel bytte ut diminutivet “smågodt” med “godtefanter”. 🍬

Heldigvis er ikke språket statisk. Kanskje -ling får sin renessanse en dag. Eller kanskje -fant og -tuss er framtidens diminutiv? Så da er det vel bare å begynne å bestille seg en kaffetuss og håpe det sprer seg. 💁🏼‍♀️